Yrkessykdom – Kvikksølvrelatert hjerneskade

Dommen behandler to spørsmål: Var yrkessykdommen konstatert før yrkesskadeforsikringsloven trådt i kraft, dvs 01.01.90? Og var krav om erstatning foreldet?

HR tolker først lov om yrkesskadeforsikring § 21 som bestemmer at loven gjelder for skader og sykdommer som er konstatert etter 01.01.90.

A hadde lenge før 1990 konstatert en rekke sykdomssymptomer og plager av både psykisk og fysisk art. Allerede i 1984 ble hun innvilget 50% uførepensjon. Det som ikke var konstatert allerede før 1990 var at sykdomssymptomene hadde sammenheng med eksponering for kvikksølv og at hun av den grunn var påført encephalopati (hjerneskade). Før 1990 hadde plagene hennes tvert i mot blitt vurdert som psykonevrotisk betinget (dvs en nervøs lidelse som ikke var forårsaket av forstyrrelser i hjernens funksjon). Med andre ord var ikke den erstatningsbetingende sykdommen konstatert før 1990. YFF hadde anført at sykdommens årsak ikke må være klarlagt for at sykdommen skal anses konstatert etter § 21. HR mener at når feil diagnose er stilt slik som i denne  sak kan man ikke konkludere med at den sykdommen skadelidte reelt led av, var blitt konstatert. A fikk medhold i at riktig diagnose må være satt før sykdommen kan anses konstatert etter § 21.

Når det gjelder foreldelsesspørsmålet, reguleres dette av lovens § 15. Krav foreldes tre år etter utløpet av det kalenderår hun ”fikk eller burde skaffet seg nødvendig kunnskap om det forhold som begrunner kravet. ” HR viser til rettspraksis og konkluderer med at fristen først starter å løpe når det objektivt sett er grunnlag for å reise sak med utsikt til et positivt resultat. I denne saken hadde A mange spesialisterklæringer som konkluderte med at hun hadde kvikksølvrelatert hjerneskade allerede i 1996. Imidlertid hadde Trygderetten også innhentet i alt 5 spesialisterklæringer som alle konkluderte med manglende årsakssammenheng. Både tingretten i 1997, Trygderetten i 1998 og lagmannsretten i 1999 bygget på disse erklæringene og ga A ikke medhold. Siden A på dette tidspunkt hadde nærmest hele de toneangivende miljøene i Norge mot seg og dermed også tapte i relasjon til NAV, ville det nærmest vært nytteløst å få gjennomslag for sitt syn overfor YFF. Først da Rikstrygdeverket i 2007 besluttet ny gjennomgang av disse sakene og dermed også endret standpunkt, mener HR at A fikk søksmålsgrunnlag og dermed kunnskap om de forhold som begrunner kravet slik at foreldelsesfristen begynte å løpe. Siden hun hadde meldt saken til selskapet i 2006, ble YFF ikke hørt med at kravet var foreldet.